Sykkelpioneren som forelsket seg i Lier: - Aldri sett maken i Norge

 - Vestsideveien i blomstringstiden er en utrolig flott opplevelse. Sol, varme, lite trafikk og du kan ane duften av duften av frukt - helt nydelig. Det er veldig gøy å finne slike områder så tett på Oslo. Vi har noen slike korte blaff i hovedstaden, men absolutt ikke slik som i Lierdalen.  Mange jeg kjenner har Lier som sitt favorittområde når de skal sykle. Det er rett og slett et sykkelmekka, både på og utenfor asfalten. Lier er det stedet der jeg har hatt flest treningstimer opp gjennom årene, innrømmer Alpers. 

46-åringen fra Oslo har vært sykkelfrelst i rundt 40 år. På midten av 80-tallet oppdaget han at han kunne klare å komme seg et godt stykke av gårde på to hjul uten motor. Det vekket oppdagelsesgldeden i Henrik, og dette har fulgt han siden. 

 - Jeg husker veldig godt mitt første tråkk og den aha-opplevelsen av å ha utvidet mulighetsrommet mitt. Jeg tenkte: "Nå kan jeg komme meg til hvor jeg vil", og det har vært med meg siden. Sykkelen for meg er et virkemiddel for å se et nytt sted. Det gjør jeg nesten daglig - om det så er en sidegate på Kjelsås. Sykkelen ble tidlig til et oppleveldesverktøy for meg, forklarer Alpers. 

Han jobbet som sykkelbud i mange år, og deretter noen år i sykkelbutikk. Så fant han ut at han ville starte et sykkelblad sammen med en god venn. Bladet landevei ble et faktum i 2010, og ble et svært populært nisjemagasin i Norge. Han var svært synlig i sosiale medier, ble TV-kommentator og et ansikt utad for aktive syklister, slik han selv var på nasjonalt nivå fra 2005 til 2015. 

 - Jeg ville skrive om opplevelsen av å sykle, og var mister landevei i mange år. Jeg skrev mye om sykkel og ville få frem Norge som sykkelnasjon. , Det var en stor del av livet mitt helt til jeg sluttet i fjor, og jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger på artikler i bladet som ble landets største sykkelblad og sykkelnettside. Jeg fikk tillit til å være sportens røst - det var hyggelig å få den tilliten. Det var landeveissykling jeg drev med på nasjonalt nivå, men jeg syklet en del på stier også. Med bladet og nettsiden ville jeg få frem Norge som sykkelnasjon. Det ble så vellykket at at vi til slutt ble kjøpt opp av VG, forteller Alpers. 

I 2005 var han på sykkeltur i Lier for aller første gang. Da fikk han se noe han aldri tidligere hadde sett i Norge. 

 - Vi syklet fra Oslo, tok av ved Bauhaus og og suste ned mot Lierbyen. Når jeg kom på toppen ovenfor Tranby kirke, åpnet det seg et frodig dalføre. Jeg tenkte: "oi shit her er det vakkert". Det vekket assosiasjoner til dalfører i Tyskland, jeg hadde aldri sett maken i Norge. Deretter suste vi ned til Lierbyen og så syklet Vestsideveien til Sylling. Det var en morsom og flott opplevelse - vi syklet midt i blomstringstiden. Deretter syklet vi opp til Sollihøgda, ned til Bærum og tilbake igjen i Oslo. Etter den turen i 2005 har jeg vært veldig mange ganger i Lier for å sykle. Når det gjelder anntall treningstimer i mitt liv har jeg flest i Lier. Man kommer fort ut til Lierdalen fra hovedstaden og mange Bærumssyklister drar til Lier, forteller Alpers. 

Han utdyper videre at det er et skille i Oslo med tanke på hvor ivrige syklister drar på treningsturer.

 - De som bor øst for Akerselva drar til Follo, mens de som bor vest for Akerselva drar til Lier og Hurum. Lier er et ideelt sykkelsted - vakre omgivelser, lite trafikk og ikke minst også fordi man får lett tilgang på Finnemarka, Vestmarka og Kjekstadmarka. 

Etter å ha blitt litt kjent i Lier fikk han med seg flere andre Oslo-syklister til bygda og de etablerte den uhøytidelige treningskonkurransen Tranby Grand Prix. 

 - Runden startet i Lierbyen, og gikk dretter på Vestsideveien til Egge. Vi tok inn til Grøtte, syklet opp til Lyngåskrysset og ned igjden til Lierbyen. Runden ble kjørt tre til fem ganger i strekk. Det var den raskeste opp til rundkjøringa for siste gang som vant. Det ble aldri noen spurt opp til målgang for den siste kneika opp til krysset skiller noe enormt. Det finnes få slike bakker i Norge - den er fryktelig bratt mot slutten. Vi kunne være mellom fem og 20 syklister på en kveld i Lier der vi kjørte Tranby Grand Prix, forteller Alpers. 

Han glemmer heller ikke at de av og til syklet det remmer og tøy holdt i retning Eiksetra. 

 - Vi kjørte om kapp opp Eikseterveien og hadde målgang ved skytebanen på Eggevollen. Det var fem minutters "blow-out", skikkelig morsomt. Også må vi ikke glemme  den flotte grusveien fra Spikkestad, gjennom Kjekstadmarka, som kommer ut ved Liertoppen, avslutter grûnderen på sykkelsetet.